Mer om ritualer...

Etter å ha dømt EK på NRK avd Oslo & omegns prøve i helgen, sto jeg igjen med noen tanker.
Prøven, kort forklart, bestod av markeringer i området foran ekvipasjene, felt også foran, men lengre ut, og dirigeringer som gikk til begge sider, langs og forbi området for markeringene.
Mange ekvipasjer hadde problemer med å få hundene til de korrekte områder, de fleste hundene var innom markeringsområdene, enten de skulle dit eller ikke. Hadde det ikke vært for at markeringene hele tiden ble apportert med det samme, hadde de fleste hundene endt opp med null for å hente feil dummie.

Mange sender med en kommando for alt, enten hunden blir sendt på noe synlig eller ikke.
"Hent markering" = UT. "Gå til søk i skogen" = UT. "Gå til dirigering" = UT.

På prøven i Oslo ble vinklene små mellom søks- og dirigeringsområdene, og områdene markeringene falt i. Her ser jeg det som en enorm fordel å kunne formidle for min hund, før jeg sender den, at nå skal du ikke hente en markering. Dette forteller jeg ved 1: å sette fløyten i munnen, 2:sette ned hånden, og 3: si GO. På markeringene sendes hunden kun med hundens navn, som den alltid gjøres på ting den har sett. På denne måten blir det lettere å være hund, man har nemlig et redskap for å fortelle for hunden hva man skal hente før man sender, noe den har sett, eller noe den ikke har sett.
Ingen, eller få, sier heller "nei", eller "leave it", til områdene markeringene hadde falt i før man sender hunden på dirigeringen, av en eller annen grunn....

Så er det jo selvfølgelig slik at gode hunder løser oppgavene enten ritualene er slik eller slik, men det interessante her er "hvordan få en hund god". Jeg tror et tydeligere regime, hvor man skiller på markeringer og andre apporter, vil gi færre korrigeringer av hundene i innlæringen, at man tidligere i innlæringsfasen kan arbeide med små vinkler mellom markeringer (synlige) og dirigeringer (blinde). Dette er i mitt hode, måten å "få en hund god" på.

Video fra Osloprøven her: https://www.facebook.com/tone.hoyland?fref=ts

På kurs!

Har vært på kurs i sommer, først for Oliver Kiraly i Drammen, senere for Roger Phillips og Simon Hansell i Vestra Amtervik. Godt med faglig påfyll.

Boktips

Kom over en bok sist år, Gundog sense and sensibilty, skrevet i 1982 av mangeårig redaktør av The Field, Wilson Stephens.

Boken omhandler jakthundens sanser og fatteevne, er er en av få som går i dybden på dette. Som forfatteren selv skriver i forordet, dette er en bok han skulle ønske han hadde lest når han begynte med jakthunder. Som han videre skriver, det fins en rekke gode bøker om trening, men få om jakthundens fornuft og sanser. Anbefales varmt !

Ritualer

Jeg sender hundene på markeringer kun med hundens navn. Det forventes at du, på en jakt, sender hunden med det samme på en markering, på en A-prøve omtrent i samme øyeblikk som dommeren ber deg hente den fuglen. Hvorfor? En vingeskutt fasan løper 8-10 meter i sekundet, bruker man 2 sekunder på et ritual før man sender kan det utgjøre hele forskjellen. 20 meters ekstra forsprang kan være det som gjør at man aldri får hjem fuglen.
Dessuten ser jeg det som en klar fordel å ha en kommunikasjon med hunden. Når jeg putter fløyten i munnen, som start på mitt ritual for dirigering, vet hundene med det samme at de ikke skal hente noe de har sett. Har det akkurat falt en markering vi ikke skal ha, vet hundene det med det samme. Ikke den nei, hvor vil du ha meg?
Å ha forskjellige ritualer på markering og dirigering gjør lettere for hunden, og det er min jobb som handler, gjøre jobben enklest mulig for hunden. Det er jo tross alt handleren som har størst hjernekapasitet? Det er dessuten unødvendig å forstyrre hunden hvis den skal sendes direkte på en markering, ved å ta kontakt, si bli, peke og si ut.
 Send direkte med hundens navn på en markering. Gjør et ritual på en dirigering. Bli forstått! Det er vel også derfor at de fleste topphandlere jeg har møtt på min vei handler hunden på denne måten.

Dirigeringsritual: fløyte i munnen, peking, Go!

Filosofi

Utfordrende, systematisk trening av jakt-ferdigheter på retrievere .... Mål: stabilt gode jakthunder.
Individuell tilnærming med basis i hundens egenskaper/ferdigheter, satt i rammen av læringsteori/pedagogikk, krydret med litteratur, common sence,  jakt- og prøve og dommererfaring, og opplært de siste 15 år bl.annet av disse:

 

 

Emma på Chatsworth 2013

Fak's Vanja "Emma" blir nr 2 individuelt 2. året på rad på Chatsworth. 4 små poeng bak J.Halstead jr med hunden som vant IGL Chamionship'et i 2015.