Ritualer

Jeg sender hundene på markeringer kun med hundens navn. Det forventes at du, på en jakt, sender hunden med det samme på en markering, på en A-prøve omtrent i samme øyeblikk som dommeren ber deg hente den fuglen. Hvorfor? En vingeskutt fasan løper 8-10 meter i sekundet, bruker man 2 sekunder på et ritual før man sender kan det utgjøre hele forskjellen. 20 meters ekstra forsprang kan være det som gjør at man aldri får hjem fuglen.
Dessuten ser jeg det som en klar fordel å ha en kommunikasjon med hunden. Når jeg putter fløyten i munnen, som start på mitt ritual for dirigering, vet hundene med det samme at de ikke skal hente noe de har sett. Har det akkurat falt en markering vi ikke skal ha, vet hundene det med det samme. Ikke den nei, hvor vil du ha meg?
Å ha forskjellige ritualer på markering og dirigering gjør lettere for hunden, og det er min jobb som handler, gjøre jobben enklest mulig for hunden. Det er jo tross alt handleren som har størst hjernekapasitet? Det er dessuten unødvendig å forstyrre hunden hvis den skal sendes direkte på en markering, ved å ta kontakt, si bli, peke og si ut.
 Send direkte med hundens navn på en markering. Gjør et ritual på en dirigering. Bli forstått! Det er vel også derfor at de fleste topphandlere jeg har møtt på min vei handler hunden på denne måten.

Dirigeringsritual: fløyte i munnen, peking, Go!